MINDFULNESS FAKTAARK 3
Hva er mindfulness?
Å være oppmerksom, med vilje, i nåtiden, uten å dømme.
1. Full tilstedeværelse (åpent sinn): Å være oppmerksom på det som er her og nå (tanker, følelser og ting du kjenner i kroppen), uten å vurdere om det er bra eller dårlig, og uten å prøve å forandre på noe.
2. Styrt oppmerksomhet (fokusert sinn): Å kunne fokusere på én ting om gangen.
OBS!
Noen nevrodivergente personer, spesielt autistiske, kan oppleve:
Aphantasia – en manglende evne til å visualisere noe i sitt indre. For disse personene er mindfulness-øvelser som baserer seg på visualisering ofte lite effektive.
Alexitymi – en vanske med å merke, forstå eller sette ord på egne følelser, selv om følelsene er der. Man kan kjenne at «noe» skjer inni kroppen, men ikke vite hva følelsen er eller hvordan man skal beskrive den.
Hvis du er en person som allerede kan ha utfordringer med oppmerksomhet eller interosepsjon, kan enkelte mindfulness-øvelser – som visualisering eller pustebasert mindfulness – også være ubehagelige eller vanskelige.
Johanna Vigfusdottír & Reidun Høidal (2025) Ferdighetstrening for autistiske voksne. Basert på Sonny Jane Wise (2022) the neurodivergent friendly workbook of DBT.
MINDFULNESS FAKTAARK 3
Hvordan kan mindfulness hjelpe?
- fokusere og holde oppmerksomheten
- identifisere egne behov
- gjenkjenne når du nærmer deg sanseoverbelastning
- øke selvbevissthet
- regulere følelser
- la påtrengende eller dømmende tanker passere
- ta bevisste valg og beslutninger
- håndtere avvisning og kritikk
- øve på medfølelse
Redusere sensorisk og emosjonell overveldelse: Bedre gjenkjenning av tidlige signaler før meltdown, shutdown eller oppheting.
Styrke evnen til å flytte oppmerksomhet: Mindfulness kan trene kontroll over hvor man retter fokus – nyttig ved oppmerksomhetsvansker.
Håndtere sticky thoughts: Gjør det lettere å legge merke til gjentatte tanker uten å bli fanget av dem.
Skape tryggere forhold til kroppen: Gradvis øke toleranse for kroppssignaler uten press.
Øke følelsesregulering: Gir verktøy for å stoppe opp og velge handlinger mer fleksibelt.
Bedre mental fleksibilitet: Reduserer rigiditet og åpner for flere valgmuligheter.
Øke selvomsorg og behovsbevissthet: Gjøre det lettere å merke: «Jeg trenger en pause», «Jeg trenger mindre støy», «Jeg må trekke meg litt tilbake».
Johanna Vigfusdottír & Reidun Høidal (2025) Ferdighetstrening for autistiske voksne.
Side 4