MASKERING OG FØLELSER
Maskering i autisme refererer til en strategi hvor personer med autisme forsøker å skjule eller undertrykke sine autistiske trekk for å fremstå mer "neurotypiske", og for å tilpasse seg sosiale normer. Dette krever kontinuerlig overvåking og justering av egne reaksjoner og følelser. Noen skjuler følelsene sine så godt at de ikke merker dem selv. Dette kan føre til sammenbrudd senere. Hvis du føler deg nummen, utladet eller sliten etter sosiale situasjoner kan dette skyldes maskering.
Maskering innebærer at en person med autisme bevisst eller ubevisst:
- Endrer adferd og kroppsspråk for å passe inn sosialt.
- Skjuler egne interesser, følelser og behov.
- Etterlimer andres uttrykk og sosiale normer, som å holde øyekontakt eller smile på passende tidspunkt.
- Unngår å vise typiske autistiske trekk, som stimming eller sensoriske reaksjoner.
Konsekvenser:
Selv om maskering kan hjelpe med sosial tilpasning, har det ofte en høy pris: Økt mental belastning: Det krever mye energi å opprettholde en "maske". Dette noe som kan svekke evnen til å forstå og regulere følelser effektivt. Kronisk stress og angst: Konstant behov for å tilpasse seg kan føre til vedvarende stress, som igjen gjør det vanskeligere å håndtere følelser. Redusert selvforståelse: Når egne følelser og behov undertrykkes, kan det bli vanskeligere å identifisere og forstå egne emosjonelle tilstander. Man kan føle seg falsk eller miste kontakt med egen identitet. Svakere sosial fungering: Dårlig emosjonsregulering henger sammen med utfordringer i sosial interaksjon, som vansker med samtaler og forståelse av sosiale signaler. En risikerer å ikke få det en trenger